«SPRAY» VANT MANUSKONKURRANSE
For to år siden vant jeg Barnefilmfestivalen og Sørnorsk filmsenters manuskonkurranse. Det er nesten med et snev av flauhet at jeg konstaterer at jeg har vunnet den i år igjen.
Det er virkelig helt fantastisk. Selvfølgelig hadde jeg et ørlite håp om at så skulle skje, men konkurranser som denne er også nyttige på andre måter. Ikke minst som en pisk og motivator til å ferdigstille små hobbyprosjekter som ellers bare ville blitt liggende som halvgjorte kadavere.
Spray var et slikt tilfelle. Med konkurransen som gulrot fikk jeg ikke bare fullført manuset i løpet av noen hektiske dager, men med den uventede seieren øker også sjansene for at det faktisk blir film av det. Som jo er det man ønsker seg mest av alt.
Fra juryens begrunnelse:
«Historien i Spray har potensiale i seg til å bli en film som skiller seg ut fra mengden med overraskende vendinger, midt i det gjenkjennelige for barn og unge. Juryen ble spesielt sjarmert av manusets grafiske dimensjon der gatekunst skaper samhold og en overraskende fargerik slutt. Skolen blir skueplass for både ensomhet, nattlig innbrudd og kunstnerisk utfoldelse. Historien har alle elementer som skal til i et godt filmmanus.»
Det er ikke hensiktsmessig å røpe filmen i detalj, men jeg kan lette litt på sløret:
Spray handler om femten år gamle Iben som blir frosset ut av de andre elevene på skolen. Hun er imidlertid en utrolig talentfull kunstner og flykter inn i tegningene sine. Men en kveld forviller hun seg til den tomme skolegården. Der treffer hun Isak. Han er også et av mobbernes ofre, men han akter ikke å la seg knekke av det. Iben og Isak forener krefter – og i løpet av natten skaper de det som kommer til å bli en fantastisk og tydelig melding til sine undertrykkere…
I all sømmelighet skal jeg avstå fra å delta igjen med det aller første. Men i bakhodet lurer naturligvis en vag drøm om å gjøre trekløveret komplett. Hehe.
OPPDATERING: Her finner du et portrettintervju jeg har gjort med dramatikerforbundet i forbindelse med de to manusprisene. Og under er et intervju jeg gjorde med Stavanger Aftenblad (30.04.12):
«ROMANI» – EN PILOT
Som en liten kuriositet har jeg lagt et nytt manus i biblioteket. Det er til en pilot* utviklet og skrevet i forbindelse med en workshop som ble holdt på filmskolen i sin tid.
Romani var tenkt som en stort anlagt serie, i samme stil som danske Krøniken og andre episke slektsdrama. Handlingen er lagt til 1950-tallets Norge og tar for seg en av våre store nasjonale skampletter: nemlig den grusomme undertrykkelsen som ble taterne til del. Serien har et fiksjonelt karaktergalleri, men henter krutt fra de historiske kjensgjerningene.
Sentralt i historien står den umulige kjærligheten mellom den unge tateren Peder og den vakre kjøpmannsdatteren Victoria. Og ikke minst den forferdelige skjebnen til Marie, en ung taterjente som myndighetene skånselløst kidnapper fra familien.
Det var naturligvis aldri ment som noe annet enn en skriveøvelse. Men vi fikk god respons og jeg synes ærlig talt at det har sterkt dramatisk potensiale. I det minste nok til å kunne være spennende lesning for de aller fleste. Bare synd at det er så kostbart å produsere en slik serie. Det er liten tvil om at det er en interessant epoke som noen (f. eks en rikskringkaster) kunne satt søkelys på.
Piloten ble utviklet som et gruppearbeid med to manusforfattere og to produsenter. Min medforfatter er Marius Schulze. Produsentene er Gudrun Austli og Klaus Rybakken Sandvik.
Du kan laste ned piloten her. Og har du lyst å vite litt mer om hvordan vi så for oss at det skulle gå videre med Peder, Victoria og Marie kan du lese handlingskisser for ep. 2-6 her.
* En pilot er den første episoden i en tv-serie.
